LÆSERNES EGNE NOVELLER

Forfatter: E&E©

Genre: Norske noveller

Dato: 23.04.2017


Sjelsfrende

Adele hadde våknet av narkosen. Operasjon hadde vært nødvendig, hadde de sagt. Om hun selv skulle leve. Det hadde hun ikke lyst til. Kjell var jo død i ulykken. Hun husket ingenting annet enn smerte og frykt. Bryllupsreisen hadde nettopp begynt da den sluttet. Det siste hun konkret husket var lykken ved å gi seg hen til sin mann på bryllupsnatten.

Hun hadde frydet seg over smerten da de ble ”ett kjød”. Hun hadde sett gløden og fryden i Kjells øyne. Hun visste at han hadde sett hennes glød og fryd, men også glimtene av smerte. Frydefull smerte ved ikke lenger være jomfru.

De hadde spart seg begge to til de var gift. De hadde sett hver-andre nakne mange ganger, sett attråen lyse i hverandre øyne. De hadde tatt på hverandre, hadde følt lystene og begjæret. De hadde overvunnet seg selv helt til bryllupsnatten.

Adele hadde aldri vært så lykkelig i hele sitt liv. Det var visst to døgn siden nå. Hun hadde mistet sitt livs elskede og faste holdepunkt. Hun hadde også mistet sin gudstro. Ingen sann gud frarøvet noen liv på denne måten. Legene hadde sagt at hun ville bli frisk. Adele ønsket ikke å bli frisk, ønsket ikke å leve.

Den hun delte rom med på oppvåkningen hadde tatt blindtarmen. Bare en bagatell. Men hun var hyggelig. Noen dager etter var Laila innom for å si adjø. Hun var god å snakke med, hadde fått lokket historien ut av Adele. Om Kjell, om liv og død, om bryllupsreisen som stoppet i et steinras. De byttet adresser og telefonnumre. Laila kom på visitt neste dag. Hun var sykmeldt og hadde mer lyst til å gå på sykevisitt enn sitte hjemme.

Laila ble først en organisator. Hun ordnet opp med skifteretten, forsikringsselskap og lånekassen. Heldigvis hadde Kjell, som jurist, skapt orden før bryllupet. Adele og Kjell hadde skrevet gjensidig testamente uken før, hadde tegnet og betalt livsforsikringer og hadde gjeldsforsikret boliglånet. Kort sagt de hadde gjort det andre sjelden får somlet seg til. Adele satt plutselig som gjeldfri ung enke med egen leilighet og penger i banken.

*** Laila ble dernest en god venninne i tiden som kom. Laila hadde ingen fast venn, men flere pulevenner. Adele var ikke rystet, sånt hadde hun hørt om. Men hun hadde aldri forstått at noen kunne og ville ha flere menn. Laila fortalte at for henne var liv uten sex, et bortkastet liv. Selvsagt var det fint med en fast mann, venn, kjæreste, elsker. Men hun hadde aldri funnet noen hun ville binde seg til, så Laila hadde tatt hva hun fant, bokstavlig talt. Hun var tilfreds med det. Og hadde hun ingen mann i beredskap, kunne hun bruke hjelpemidler for å bli tilfredsstilt så lenge.

Adele hadde hørt om det også. Hun var da verken døv eller blind. Hvordan det enn var og ble, i løpet av det neste halve året hadde Laila lært Adele å bruke det meste av utstyret. Nå Adele ikke hadde noen Gud hun skulle lystre, så fikk hun også lære å bruke seg selv. Slik kvinner hadde gjort i tusenvis av år. Slik menn hadde gjort i tusenvis av år. Selv om Onan hadde lagt navn til onani, så var det ikke det han bedrev i bøkenes bok. Selv i Bibelen sto det vel ingenting om at man ikke fikk glede seg selv og leke med seg selv?

Adele begynte å like seg selv, begynte å like kroppen sin. Hun glemte ikke Kjell, glemte ikke bryllupsnatten. Etter et år begynte hun å lengte etter noen å dele kropp med. Nei, hun ville ikke ha en mann å giftes med. Laila skjønte hva venninnen lengtet etter. En varm kropp å holde rundt, en varm kuk å ta rundt, en kuk til å gi henne annet enn mekanisk fremtryllete orgasmer. Laila formet det ikke i ord for Adele, antydet bare at broren hadde noen spesielle evner.

Adele hadde møtt Karsten, hyggelig fyr som ikke virket nærgående. Laila sa at Karsten var som Laila, hadde behov for å ha sex, var i stand til å ha sex med mer enn én kvinne. Bortsett fra at han ikke hadde noen fast venninne, så langt Laila visste. Hvis Adele ville, skulle Laila spørre Karsten om han ville være terapeut for Adele. Ja, selvsagt, skulle hun spørre Karsten om han ville pule Adele om Adele hadde behov for en til å stake henne opp, en gang i mellom. Men bare hvis Adele nå var kommet dit, at et mannfolk kunne være til hjelp.

Adele hadde sett hvor godt Laila hadde det etter at hun hadde knullet. Adele hadde lært ordene nå, hadde også lest bøker Laila hadde lånt henne, skjønte at sex var en normal foreteelse, også utenfor ekteskapet.

En annen mann stjal ingen ting fra Kjell. Han eksisterte ikke annet enn som minner, sorg og en gravstein. Laila hadde sagt noen ganger at Adele skyldte kroppen sin å la en mann røre henne og den. Laila hadde også sagt at Adele skyldte kjønnet sitt å la det få gleden av å møte et annet kjønn. Kanskje nettopp fordi Adele ikke lenger kunne få barn, så trengte både kjønnet og Adele den oppmuntringen en mann og kjønnet hans kunne gi.

Hun behøvde ikke elske mannen, bare elske med ham. Det gikk noen uker før Adele ga klarsignal til Laila. Laila hadde visst at det ville komme og hadde solgt ideen til Karsten for lengst. Han syntes godt om Adele, han visste så mye om henne som det var nødvendig. Laila hadde bare ledd av ham, da Karsten hadde sagt at han ikke var kåt på dama. Så godt kjente hun broren sin nå, at været kuken hans en tilgjenglig fitte, så tente den både seg og Karsten. På ”no time”.

Laila ordnet opp, inviterte seg selv og Karsten hjem til Adele. Overtok kjøkkenavdelingen og agerte tjenestepike for Adele og Karsten. Serverte lekkerbiskener og vin. Da kaffen var servert, så forsvant Laila og overlot de andre til seg selv.

Laila fikk aldri vite hva som hadde skjedd. Jo, hva, men ikke helt hvordan. I alle fall hadde Karsten ringt neste morgen og lakonisk sagt at Adele var knullbar og ga mersmak. Adele hadde ringt og telefonrøret rødmet nærmest da Adele sa at det var synd hun hadde brukt så lang tid på å avvikle sin mentale jomfrustand.

***

Laila behøvde ikke være mellomledd. Hun skjønte at Karsten besøkte Adele etter behov. Hans behov eller hennes. Hun forstod på Adele at hun etter hvert ”kom i seng” med andre menn. Menn som hadde behov hun kunne dekke. Menn som hadde lyst på å kline, lyst på fysisk nærhet, lyst på kropp og fitte.

Adele var for lengst kommet tilbake på jobb, traff menn på jobben. Menn som kunne og ville dekke Adeles behov for nærhet. Laila ble en slags skriftemor for Adele. De var nå på virkelig bølgelengde med hverandre. Menn kunne brukes, skulle brukes. Så enkelt var det med det. Laila og Adele ville ikke brukes av menn, de brukte seg selv sammen med menn.

Karsten hadde innviet dobbeltsengen Kjell og Adele hadde kjøpt. Han hadde en ekstra stjerne. Kjell hadde tatt den fysiske mødommen men Karsten hadde fjernet den mentale sperren. Totalt. Adele var ikke bare en frafallen troende, hun forble et troende menneske. Full av tro på menneskers evne til å ha glede i sengen. Hun hadde etter det gamle ritualet de ble gift etter, lovet å dele seng og bord etc. inntil døden skilte dem ad. Løftet var innfridd, Adele kunne leve livet. Adele levde livet.

Fra Karsten fikk hun ideer og impulser. Han gjorde det meste med henne som en mann kan gjøre med en villig, varm og kåt kvinne. Andre menn fant hos henne den inspirasjon de manglet. Adele tok aldri noe fra en annen kvinne, hun ga indirekte mange medsøstre bedre sexliv enn de ville fått om ikke Adele var der som en kilde til lyst, lyster og vellyst. Adele visste hva hun ga, visste at hun aldri tok noe fra noen annen kvinne, annet enn deler av deres menns tid mens hun brukte mennene for hva de var verd og en del mer..

Laila så med undring på sin venninne. Adele ble etter hvert en sprudlende kvinne. Hvor Laila gjerne hadde sex med et fåtall utvalgte, var Laila mer sjenerøs. Likevel ikke slik at hun ble betraktet som ”et lett ligg”. Adele satte menn hun ikke likte eller ikke stolte på, ettertrykkelig og håndfast på plass. En smellende ørefik i kantinen, et treffsikkert kne i edlere deler om ørefiker ikke var nok. Adele hadde gått på ”mykt-selvforsvars-kurs” og var i stand til å takle det meste.

Adele stilte krav til sine menn. Ærlighet overfor henne; hun blandet seg ikke bort i hvordan de hadde det med andre kvinner. Adele sladret ikke om noen, krevde at ingen sladret om henne. At Karsten hadde fortalt Laila at Adele var knullbar, ble godtatt; Laila hadde tross alt formidlet kontakten og var stort sett hennes fortrolige.

Karsten overdrev ikke, Adele var knullbar. Etter hvert som de sammen utvidet repertoaret, ble Adele mer og mer knullbar. Karsten hadde det som plommen i egget. Kjønnet hans nøt å piske eggedosis i hennes. Skjønt det ikke var annet egg der enn sæden hans. De få gangene det passet slik at ingen andre partnere var aktuelle, møtte de mandagsmorgener hver på sin arbeidsplass, utmattede og utpulte etter langhelgers sengeleker. De var alt annet enn romantiske sammen, men kunne være minst like kjærlige og ømme med og mot hverandre som det yndigste par. De kunne også være hårdhendte og nærmest brutale i sengen, men var nøye med ikke å gjøre skade. Kort sagt, et perfekt knullepar.

Etter hvert som året gikk, ble Adele mer lik Laila i sin seksualitet. Hun begynte å selektere menn etter hvordan hun tente på dem. Hun lærte å tolke sin egen kropps underbevisste mottaksapparat for menns sex appeal. Derfor gikk også hennes antall menn drastisk ned, men det betød ikke at hun hadde mindre sex. Tvert imot, hun hadde mer sex og bedre sex med menn hun tente på og som tente på henne. Fortsatt reagerte kroppen hennes spesielt på Karsten. Han var målestokken hun brukte på andre menn. Så enkelt.

Adele hadde truffet Helga, Laila og Karstens mor mange ganger. Hun kjente henne fra sykehuset. Hun hadde ikke truffet faren før et tilfeldig møte en lørdag formiddag hos Laila. Det var som et kulelyn eksploderte i rommet da de håndhilste. Eller var det bare elektriske impulser mellom de to? Øystein ble likblek, Adele rødmet som en tidlig tomat. Det var hva Helga og Laila så. Men begge tilskuerne tolket likt, øynene deres møttes i felles forståelse av hva som skjedde.

Helga kjente sin mann til bunns, for hans del følte hun bare glede. Men hva med Adele, ville hun kunne takle Øystein? Laila hadde aldri sett sin far i elskerrollen, men hun kjente igjen Karsten i faren og visste hva dette var. Hun trodde derimot at Adele ville ta i mot Øystein som hun tok imot enhver annen mann nå. At Adele hadde tent, eller heller overtent på Lailas far, var Laila heller ikke i tvil om. Hun var ikke engstelig, bare forvirret. Dette hadde gått så fort at det var klart at det var underbevissthet og kropper som reagerte. Dette var sex og sanseløst begjær, ikke forelskelse.

Øystein fikk bare sagt at det var hyggelig å treffe Adele, før Helga sa at det var best de gikk videre, så fikk småjentene sladre på egenhånd. På veien ut hvisket Laila til moren at hun skulle nok fortelle Adele det hun burde få vite om huset og noen historier knyttet til det. Helga var lettet. Adele sto bare forundret midt på stuegulvet. Noe hadde skjedd. Hun var brennende varm, fra ytterst til lengst inne i kjønnet. Hun hadde tent på faren til Laila. Helt uten videre, spontant tent på faren til Karsten.

Laila fant frem en flaske rødvin, sa lakonisk at Adele fikk sette seg på kjøkkenet. Laila trengte å lage vafler, hun trengte rødvin å styrke seg på før hun fortalte Adele en historie hun bare måtte kjenne litt til. Historien om det huset de var i. Neida, ingen spøkelseshistorie, ingen skjeletter ville ramle ut av skapene. Men kanskje likevel en historie om sjelevandring for ikke-troende. En historie som også omfattet vaffelsteking. Adele skulle ikke få den lengste historien, heller ikke en kortversjon.

Laila hadde arvet huset etter sin mors beste venninne. Her hadde hun og Karsten hver for seg brukt ”tante” Gjertrud som skriftestol og stedet å hente trøst gjennom hele oppveksten. Alltid mens Gjertrud stekte og serverte vafler. Det de hadde fått vite i forbindelse med arven, var at Øystein hadde truffet Gjertrud og vært hennes intime venn lenge før moren kom inn i bildet. Det var i dette huset Øystein og Gjertrud hadde elsket i sine tidlige kjæresteår. Men aldri etter at Helga var blitt en parallellkjæreste og senere hustru og mor. Helga hadde kjent til og velsignet forholdet mellom Øystein og Gjertrud. Det hadde vart til Gjertrud døde. Barna hadde aldri visst noe eller skjønt noe.

Som Adele visste, hadde både Karsten og Laila overskudd av sexlyst og evner. Det hadde de nok arvet etter faren. Øystein hadde nesten sørget seg til døde da Gjertrud døde. Han hadde sikkert funnet nye utløp for sine lyster nå. Men det både Helga og Laila hadde sett, var at Øystein hadde tent på Adele. De hadde begge sett og forstått at noe viktig skjedde der og da. Kanskje var det Gjertruds ånd som bodde i veggene og forårsaket det som hadde skjedd.

Bare slik at Adele visste, Helga og Laila ville ikke ha noe imot et forhold mellom Adele og Øystein om nå dette møtet ville føre til det. Helga fikk all sex hun ønsket seg og hadde alltid fått det, i tillegg til all kjærlighet som kunne tenkes. Det eneste var om Adele ville føle aldersforskjellen og takle den.

Adele kom omsider til ordet etter at de var i gang med den andre flasken. Hun innrømmet at hun aldri hadde kjent noe slikt i hele sitt liv. Hele kroppen hennes skrek ut om noe hun ikke kjente. Ja, hun skjønte at berøringen av Øysteins hånd hadde gjort henne kåt. Ikke bare vanlig kåt på kuk og mann. Hun var glad for at Adele og moren hennes forsto og aksepterte, men ville hun møte denne mannen igjen? Ville hun i fysisk forstand og ville hun mentalt ønske å møte ham?

Det siste visste hun, kroppen hennes og sjelen hennes ville – men når og hvordan det var noe helt annet. Laila lo, hun forsto usikkerheten, hun forsto tvilen. Laila hadde mer å fortelle, så hva med litt mer vin? Hun sa at selv om Gjertrud aldri hadde hatt hennes far i sengen i dette huset etter at han ble gift med Helga, så hadde de annet møtested på eiendommen. Så vidt Laila hadde forstått på moren sin, elsket Gjertrud og faren også i friluft.

Moren visste sikkert det meste, mye mer enn Laila hadde fått vite etter at hun fikk eiendommen i arv. Moren hennes hadde lært seg å elske at Øystein kom hjem med andre kvinners dufter, at han smakte av andre kvinner. Kanskje nettopp fordi han kom hjem til henne med viriliteten i behold.

Senere på ettermiddagen viste Laila frem ”uthuset” på småbruket. Det var helt annerledes inni enn det ruklet Adele trodde det var. Treningsstudio, konferanserom, dusj og badstue – men også, bak en gammel fjøsdør, en minileilighet. I alle fall tekjøkken, bad og soverom. Ikke noe sted å bo, men en grei overnattingsplass for en gjest. Det gikk også dør ut på baksiden, så gjester kunne komme inn og ut helt usett.

Adele var målløs, dette var mye mer enn hun hadde ventet å se. I gjesterommet ble hun imidlertid stiv som en stokk og skjelvende. Laila så det, fikk venninnen ned på sengen. Holdt henne i hånden og spurte varsomt om det var noe hun kunne gjøre for henne. Laila skjønte og merket det selv også, Gjertrud var tilstede. Adele skalv som i en orgasme før hun ble stille.

Laila holdt fortsatt hånden hennes. Og fortalte at dette rommet hadde vært stedet hvor Gjertrud og hennes far nok hadde elsket mest intensivt. Etter Gjertruds død hadde Laila holdt det rent, men aldri brukt det, heller aldri hatt gjester der eller vist det frem for noen. Før nå. Kunne Adele tenke seg å ha det til låns?

Klarere kunne hun ikke si det, Adele var velkommen til å elske med faren hennes. Her hos henne, eller snarere hos Gjertrud. Adele summet seg, kom på høykant, neide pent før hun omfavnet Laila. Adele sa at det ville hun gjerne. Hun hadde aldri før hatt en orgasme uten å bli rørt av andre eller seg selv. Rommet måtte være fylt av kjærlighet og sex. Hun følte seg som i en himmel der. En himmel, heldigvis uten en gud. Hit ville hun gjerne komme for å sove eller ikke sove, bare komme.

Hun holdt hårdt rundt Laila, knuget henne inntil seg, kysset henne. Laila lot henne, kjente plutselig en kåthet hun aldri før hadde kjent. Besvarte kysset. De sto lenge så tett som de var elskende.

Adele slappet av, de kom løs fra hverandre, sjenerte begge to. Noe hadde hendt. De hadde kysset. De hadde vært kåte. De var fortsatt kåte. Laila hadde aldri selv følt noe i dette rommet før. Det måtte være Gjertruds ånd som forplantet seg fra Adele til henne. Laila sa at hun senere skulle vise Adele hvordan bakdøren ble åpnet og gi henne nøkkel. Nå måtte de bare tilbake til hovedhuset.

Kåtheten slapp ikke Laila, heller ikke Adele. Denne gangen var det Laila som omfavnet og kysset – og Adele som svarte. De var sjenerte og det var som blyge tenåringer de ble nakne i Adeles seng. Men de bare måtte. Måtte! Måtte!!! Første gang og kanskje siste.

En lørdags ettermiddag. Definitivt ikke bare to i sengen. Gjertrud var med dem. Begge skjønte at hun var pådriveren. De gjorde ting ingen av dem hadde gjort med en kvinne før. De elsket til de ikke hadde krefter igjen. Ikke voldsomt, bare mykt, kjærlig, uendelig ømt. Det var som de bar frem gaver til hverandre. Kjærlighetsgaver båret av vellyst og beruselse. Beruset av hverandre, av hverandres kjønn.

Da de våknet, var kanskje fortryllelsen borte men vennskapet var intakt. Sammen laget de den middagen Laila hadde invitert til. De hadde ikke behov for å snakke, de leste hverandres tanke som en bok, hverandres følelser som overskrifter i en avis. Adele overnattet, sov tett inntil Laila. Men de elsket ikke nå. Bare var der sammen, trygge på hverandre.

Søndag fikk Adele nøkkel til hva hun kalte ”himmelriket”. Laila viste hvordan man boltet dører hvis man ville være alene, uforstyrret. Hun selv hadde enda en nøkkel, faren hadde sikkert også. Laila sa at hun trodde faren hadde vært der, alene, som om han valfartet til et tempel. Sengen hadde ikke vært brukt, bare dusjen. Laila viste at det i skapet var alt som trengtes av sengetøy, håndklær og toalettsaker. Om Adele kom til å trenge noe.

Laila holdt ikke kontroll med når og om stedet ble brukt. Hun trodde nok at faren hadde vært der og også at Adele hadde kom og gikk.

Noen uker senere var det Helga som fortalte Laila at Øystein og Adele hadde møtt hverandre. Helga jublet nesten. Øystein hadde kommet hjem en sen natt med dufter hun ikke kjente. For en gangs skyld var han utmattet, så utmattet at han knapt fikk sagt en lyd før han sluknet. Neste morgen hadde hun kledd av ham og fått ham i dusjen. Aldri hadde hun sett ham slik før, Øystein så ut som han hadde vært i kamp med en tiger. Det hadde vært Adele, han hadde støtt på henne. De hadde elsket i Gjertruds ånd, i Gjertruds seng.

Laila låste seg inn i ”himmelriket”. Det var ikke ryddet og luftet etter de villdyrene som hadde vært der. Det luktet sex, det var blodflekker på sammenkrøllete lakener. Ikke mensblod men blod fra rifter og andre sår. Laila trakk seg tilbake. Hun hadde ingen ting med å snoke der, bare visste at hennes far hadde vært lykkelig. At hennes mor var lykkelig. Laila ville sikkert få en tilbakemelding fra Adele, i en eller annen form.

Laila hadde fortalt moren om opplevelsene med Adele, om Adeles orgasme, om deres elskovslek i Lailas seng. Moren hadde ledd og sagt at dette var nok alt sammen en del av arven fra Gjertrud, at Gjertrud fulgte med på lasset. At venninnesex kunne være bra innimellom, som det også hadde vært mellom Helga og Gjertrud.

Adele inviterte Laila hjem på middag en hverdagskveld etter jobb. God mat, en flaske vin på deling. De snakket om alt annet enn menn og sex. Inntil kaffen stod på bordet. Da sa Adele at hun nå skjønte hva slags menneske Gjertrud hadde vært. I alle fall visste hun at Gjertrud måtte ha vært en kvinne med stor K. Hun visste også at Øystein var en mann med stor M. Adele regnet med at Laila visste at hun hadde vært sammen med Øystein. Det hadde vært ubeskrivelig og Adele kunne fortsatt ikke legge ord til hva som var skjedd. Helt enkelt kunne hun si, at brukte Adele Karsten som målestokk slik hun ellers gjorde med menn, så falt Øystein utenfor enhver skala hun trodde mulig. Først nå innså Adele hvor mye sex en mann kunne ha inni seg og slippe ut sammen med en kvinne.

Nå forstod hun også at en kvinne som Helga gjerne delte mannen sin med andre. Øystein var for mye for en kvinne. Også Karsten var det. Bare så Laila visste det. Heller ikke nå røpet Laila at hva Karsten stod for, det visste hun til fulle. Det hun visste var at til den kommende fødselsdagsfeiringen for Karsten, skulle Laila ha Karsten med seg inn i himmelriket. Bare for å teste om rommet og Gjertrud også virket på de to sammen.

Adele fortalte at kroppen hennes viste så tydelige tegn på møtet med Øystein at hun ikke kunne vise seg for en annen mann på uker – og at det hadde hun ikke behov for heller. De hadde vært som ville dyr i en jungel. Laila fortalte at det ordet hadde moren også brukt en gang, om Gjertruds og Øysteins møtested. Jungel var da et bedre ord enn himmel, var det ikke. I denne sammenhengen?

Hvor ofte eller sjelden Øystein og Adele møttes, holdt ingen kontroll på. Annet enn Helga som nøt fruktene av Øysteins virilitet. Han var aldri så utmattet som første gang. Helga fikk smake Adele og likte det hun smakte. Gjertrud var nesten gjenoppstått. I alle fall sjelen hennes.

Adele fortalte at også besøk i jungelen alene var praktfulle. Hun hadde også sovet der noen ganger. Hver gang hun la seg på sengen, begynte orgasmene å strømme. Hun ble kåt der inne, alltid. Laila hadde jo sett det, første gangen. Det var herlig der.

***

Da Laila ved neste leilighet tok Karsten med inn i jungelen, skjedde ingenting. Ingen vibrasjoner, ingen kåthet. Adele var altså mediet som hadde kontakten med Gjertrud der. Noe annet var det i Lailas hus, der tente Karsten og Laila som de årvisst pleide.
Også Adele og Laila tente der.

 

Giv karakter - 5 stjerner er bedst - 1 stjerne er dårligst

Glæder du dig til flere noveller af samme forfatter  - så tilmeld dig Naterotiks nyhedsbrev, hvis du ikke allerede får det, så bliver du informeret straks der er nye noveller på websiden.

Indtast din e-mail:

Tilmeld Frameld

GÆSTEBOG:
Hvad synes du om novellen?
Giv din mening til kende HER

PROFIL:
Andre noveller af samme FORFATTER