LÆSERNES EGNE NOVELLER

Forfatter: E&E©

Genre: Norske noveller - Alm. sex

Dato: 23.02.2014


Tønnes, villmannen

Tønnes Jacobsen bodde tett ved skogen. Likte å dra ut tidlige morgenstunder, før solen rant for å oppleve dyr og naturen rundt seg. Fuglekvitter, parringsleker mellom fugler og mellom dyr, leken fisk som hoppet etter insekter, den øredøvende stillheten som likevel ikke var så stille.
Mus raslet i gammelt løv, rålam lå stille lengt inne mellom buskene. Den var en fryd å leve, være et stillfarende menneske på varlig visitt.

Som et nytt, i alle fall oppladet, menneske var han hjemom for å dusje og skifte til arbeidstøy. Kontordress med slips, dokument-mappe i hånden og t-banen til byens larm. En helt annen person. I skogen rådet selvsagt også den sterkestes rett slik som i hans del av næringslivet. Like varlig som han gikk på morgenturene, like brutalt effektiv var han på jobb.

Kollegaene kalte ham ”villmannen”. De ante ikke hvor lite vill han var på fritiden. Det visste heller ikke Heidi, sekretæren hans. Men hun hadde en følelse av at det var mer i sjefen enn effektivitet og følelsesløshet. At hun var forelsket, visste hun og skjulte hun. Om han var i stand til å ha følelser, annet enn for resultater, ante hun ikke. Heidi laget sitt eget prosjekt, få den mannen i seng.

Om det ville koste henne jobben, ante hun ikke. Men selvrespekten hennes var viktigere, den var drivkraften i alt hun gjorde på kontortid. Heidi var den perfekte sekretær, var lojal og holdt orden på alt. Alt altså innenfor firmaets domene. Noe annet ante hun ikke noe om. Ante ingen ting om privatlivet, annet enn at Tønnes ikke var gift og bodde i arvet hus nær markagrensen. For alt hun visste kunne han være homofil med samboer.

Noen kvelder på rad satt hun gjemt i bilen sin og holdt øye med huset Tønnes bodde i. Ingen andre enn han kom. Ingen gikk og det ble mørkt allerede i titiden. Bomskudd.

Heidi ga ikke opp. Hun var en morgen tidlig ute, lenge før hun skulle på jobb. Da kom Tønnes gående hjem, hadde tydeligvis på tur, men hadde ikke joggetøy. Han plukket opp avisen på vei inn. Morgenfugl altså. Uken etter var hun oppe midt på natten og så at Tønnes forlot huset sitt i femtiden med kurs for skogen. Møtte han noen tro eller var han bare sporty? Det måtte hun få rede på.

Hun fikk lillebroren sin som var speider til å følge ham en morgen. Tønnes bare forsvant på usynlige stier og ble borte for ham. Truls hørte ingen stemmer, ingen ting annet enn fuglekvitter. Også bomskudd, for Truls sa at lydløst kunne han ikke følge ham. Kanskje var Tønnes fuglekikker, selv om ingen av dem hadde sett om han hadde kikkert.

Truls visste litt om fugler, utstyrte seg med kikkert og var liksom på vei hjem fra skogen en annen gang og passet på å legge turen ned mot byen der Tønnes var blitt borte forrige gang. Han lå stille i et snar og fulgte noen skogsfugler i nærheten da Tønnes kom. Tønnes var nærmest lydløs tett ved ham og passerte uten å merke eller la seg sjenere av Truls.

Uken etter var Truls lenger inne i skogen, der hvor han mente Tønnes hadde forsvunnet denne gangen. Uken etter var Heidi ute i skogen med kikkert, nøyaktig instruert av Truls, som så hadde gått hjem. Tønnes kom, Tønnes så og Tønnes snakket til henne. Tønnes lo og spurte med mild stemme hvorfor Heidi og broren hennes spionerte på ham. Heidi svarte spontant at det bare var utenfor arbeidstid, altså.

Tønnes hadde altså sett alt, kanskje også skjønt alt. Han dro henne opp og sa, ja siden det var utenfor arbeidstid, så tillot han seg å kysse henne. Heidi var omfavnet av kraftige armer, mo i knærne, ør i hodet og hadde mest lyst til å synke i jorden.

Men kysset var varmt, det ble besvart, De var kanskje bare en kilometer fra folk. Ingen så dem annet enn fugler og skogens dyr. Heidi visste ikke riktig hva som skjedde. Ikke gikk det så veldig fort heller. Det ble imidlertid så hett der ute at de var halvnakne. Hun kom til seg selv da hun lå på ryggen med Tønnes over seg, i seg og skrek ut ”ja, ta meg”. Hun hørte ikke at fugler flakset og harer løp skremt bort.

Heidi var bare bevisst på at hun skulle ha ”villmannen” inn i dypet. Tønnes var en villmann, han hadde glidd rett inn hos henne. Ikke noe forspill annet enn kyss. Men Heidi hadde vært våt av lyster og tok imot en hamrende vill kuk. Hun var ingen jomfru, men følte det som hun nå mistet all dyd. Villmannen var dyrisk og hun visste at det var slik at hun ville ha det.

Prosjektet var å få ham i seng med seg. Nå var det et annet prosjekt, få ham til å ta henne en gang til. Og en gang til og en gang til. Tønnes tørket kjønnet hennes med mose og kysset henne varsommere. ”Gi deg aldri i kast med ville menn”, sa han. ”Du vet aldri når villdyret våkner i oss.”

De fulgtes til Heidis bil, han gikk inn i huset sitt, grep avisen på veien. Som om ingenting hadde skjedd. Heidi kjørte hjem, gikk på jobb. Gjorde jobben sin som Tønnes gjorde sin. Ingen av dem oppførte seg annerledes. Dette var jobb, uten i skogen var det fritid.

Neste morgen, et kvarter før den tiden Tønnes pleide å dra på morgentur var Heidi utenfor huset hans, tok avisen og ringte på. Tønnes åpnet, splitter naken. Stilig kar, naken også. Ikke et spor overrasket. Han slapp henne inn og tok avisen fra henne og la på entrébordet. Tønnes kledde henne naken som seg selv. Vurderte hva han så, også han for første gang en hel skikkelse. Heidi så at lemmet hans våknet, reiste seg og liksom nikket ærbødig til henne. Sammen gikk Heidi hånd i hånd med Tønnes og den strittende kuken målbevisst inn til sengen hans.

Kyssing, ja visst. Kjæling også. Men ikke mye før villmannen ble vill. Heidi åpnet seg og slukte kuken med kjønnet sitt. Det var den siste tanken på en stund. Hadde Tønnes vært vill i skogen, var han hakket bedre eller verre nå. Han var like besluttsom og nådeløs når han knullet som når han var på jobb. På jobben var det kanskje følelsesløst, i sengen var det overflod av følelser involvert.

Speidergutten Truls hadde gjort en fin jobb, men han hadde slett ikke dratt rett hjem morgenen i skogen. Han hadde bare latt som. Om han ikke hadde sett noe, hadde han hørt Heidis ta-meg-skrik og visste at han hadde en tjeneste eller to til gode. Han sa bare lakonisk på kvelden den dagen at det hørtes helt til byen at hun ble knullet. Noe han aldri hadde, ennå. Men hans debut er en annen historie. Han fikk mer enn råd og hjelp fra storesøster.

Heidi og Tønnes viste aldri en følelse på jobb. De var profesjonelle nok til å være som før, selv om de etter hvert tilbrakte netter sammen før Tønnes innviet Heidi i naturens stillhet og liv. Hun lærte mye av stillheten, omtenksomheten han hadde i seg, hvor rensende det var å nyte naturen.

En stille varm søndagsmorgen ble annerledes. Heidi kjente at noe skulle skje, nytt naturknull hvor de kunne være helt nakne. Nakne ble de, men Tønnes var det motsatte av en villmann. Han la seg på rygg oppå klærne. Heidi trodde at han ville hun skulle ri og skled villig og kåtvåt ned på kuken. Men Tønnes omfavnet henne og holdt henne tett. Sa bare at hun skulle ligge stille og nyte freden.

Heidi gjorde som hun ble bedt, først skuffet, så mer og mer overrasket. Skjeden hennes var full av bankende kuk. Lemmet formidlet Tønnes hjerteslag til hennes indre. Overraskende å kjenne at det ble skapt en annen orgasme i henne. Gradvis, nennsomt kjente Heidi at hun ble bearbeidet av den kuken. Deilig, deilig. Deiiliiig.

Hun kjente at orgasmen ikke lenger var stille og rolig, den ble dypere og dypere. Det kjentes helt rått at hvert hjerteslag ga henne impulser hun ikke ante at hun hadde. Helt enkelt en ekte skjedeorgasme som behersket resten av kroppen hennes.

Til slutt ble det nesten ulidelig og hun kom til det punktet hvor hun bare måtte skrike ut. Da kom også Tønnes. Også med et skrik, lavere og dypere enn hennes. Nesten knurring. Kroppen hans hadde ventet henne ut og de gikk sammen. Uten et eneste jukk eller bevegelse, bare skjedens forståelse av hva en varm, stiv, kåt kuk kunne gi.

De skremte bort stillheten men falt selv til ro. Tønnes holdt henne ikke lenger fast og lot henne gli ned ved siden av seg. Heidi var utladet, lemmet slapt. Klærne ble våte.

De nøt også naturen i hans seng. Der lærte Heidi å slippe villdyret i seg selv løs. Det var ikke lenger bare en villmann som tok for seg, men et par tigre som brukte hverandres kropper og kjønn som de aldri hadde gjort annet enn å elske, pule, knulle, bite, klore, klemme, suge.

Fra skogen dro Heidi hjem til seg og møtte sin sjef som sekretæren. Tønnes var uforandret tøff på jobb, Heidi begynte å forstå hvordan og hvorfor. Hun visste nå at han aldri ville tatt initiativ til privat kontakt og at hun hadde sitt prosjekt å takke for glederike opplevelsestimer ”på fritiden”. At Tønnes i pur tilfredshet over at Heidi gjorde en så fin jobb innenfor arbeidstid og klarte å beherske seg der like godt som han selv, ga henne høyere lønn, snakket ingen av dem om.

Heidi visste godt at det ikke var fordi hun også jobbet tilfredsstillende sammen med Tønnes på fritid. Selv om hun av og til tenkte tanken på hva en tilsvarende kjøpefitte ville være verd. Hun planla ikke å utvide sin ”kundesfære”.

Neste prosjekt var nemlig å formalisere knullingen. Det hastet ikke, hun fikk alt hun ville ha.

Glæder du dig til flere noveller af samme forfatter  - så tilmeld dig Naterotiks nyhedsbrev, hvis du ikke allerede får det, så bliver du informeret straks der er nye noveller på websiden.

Indtast din e-mail:

Tilmeld Frameld

Hvad synes du om novellen?
Giv din mening til kende HER

Andre noveller af samme FORFATTER